tirsdag 4. juni 2013

Lekser og vurderinger

Hei!

I dag leste jeg en artikkel som ble publisert i aftenposten 31. mai 2013. Artikkelen handlet om at elever med mye prøver og lekser får dårligere karakterer. Du kan lese artikkelen her.

I følge en rapport fra Forskningsinstituttet NIFU, tyder mye på at elevene ikke lærer mer selv om de har mange prøver, leksehøringer, innleveringer og presentasjoner, men viser derimot at et så høyt omfang av vurderinger virker negativt på hvordan elevene gjør det på skolen.

Det ble gjort en elevundersøkelse hvor 10.-klassinger ble spurt om hvor ofte de hadde vurderinger og hvilke karakter de hadde i de ulike fagene. Elevene som sa de hadde mye vurdering, hadde lavere karaktersnitt enn elevene med mindre omfang av vurdering. Det ble også gjort en spørreundersøkelse blant elevene i 9. klasse og i 1. klasse på videregående, og forskerne fant den samme tendensen.

Det har også blitt gjort et prosjekt som forsøkte å beregne effekten av lekser for barneskoleelever. De fant at effekten var positiv; sannsynligvis lærer de aller fleste litt av lekser og lekser blir viktigere jo eldre elevene blir. Når man blir eldre og skoleresultatene betyr noe, gjør man en større innsats.

Men for at leksene og vurderingene skal virke positivt på elevenes prestasjoner, er det viktig at det integreres i undervisningen og at elevene får tilbakemeldinger på arbeidet sitt. Hvis eleven ikke får oppfølging og tilbakemelding vil det ikke gi bedre prestasjoner.

Samfunnsøkonomiprofessor Torberg Falch ved NTNU er for en gylden middelvei. Han mener det er feil å gi veldig mye prøver og det er feil å gi lite prøver. Hvis man gir lite prøver kan man signalisere at det ikke er viktig. Men for mange prøver kan bli slitsomt og gå utover elevenes motivasjon.

Jeg er veldig enig med dette, det må så klart være en middelvei hvor vi har både lekser og vurderinger, men ikke for mye. Altså øvelse gjør jo mester; for å bli god i noe må man jobbe med det. Derfor synes jeg at det er veldig viktig med lekser. Mye leksejobbing og gode tilbakemeldinger fra læreren vil selvfølgelig fremme læringen. Men hvis det blir for mye lekser og vurderinger vil kanskje elevene bli slitne og lite motiverte.

Ofte er det flere prøver, innleveringer og framføringer i samme uken, som er ganske stressende og man må gjerne prioritere noen av dem. Hvis disse prøvene kunne heller vært mer jevnt spredd over ukene i stedet for at det kommer mye i noen perioder, ville det kanskje føre til bedre resultater.

Det er også viktig at elevene vet om forskjellige måter å lære på, altså ulike læringsstrategier. Elevene må selv vite hvilke metode som fungerer for dem. Jeg tror det beste er om man jobber jevnt med fagene og har flere småtester. Det tror jeg vil være veldig lærerikt. Men det ganske travelt i ukene, elevene har mye de skal gjøre. De har flere ulike fag de må jobbe med og de har også gjerne andre ting de skal få tid til på fritiden.

fredag 26. april 2013

23. april - verdens bokdag!

Hei!

23. april var det verdens bokdag. Vi fikk i oppgave fra læreren å skrive et innlegg relatert til denne artikkelen : Bøkene held på interessa vår. Artikkelen handler om bøkenes stilling i Norge i dag. Den forteller at bøkene fortsatt i dag holder på interessen vår. I 2012 var det 25% som leste bøker på fritiden i en gjennomsnittsdag.

Vi får med en faktaboks ved artikkelen som forteller ulike fakta om bokleserne.
Der står det blant annet at jenter og kvinner leser bøker i mye større grad enn menn. Mens det er 19% menn som leser i løpet av en dag, er det 32% kvinner, og dette kjønnsskillet gjelder i alle aldergrupper. Det står også at skjønnlitteratur er det mest populære blant leserne. 62% av leserne, leser slike bøker.

Det står også at personer med høy utdanning er de mest ivrige bokleserne og at delen som leser bøker, har vært ganske lik de senere årene. Artikkelen forteller at det er rekord i barne- og ungdomsbøker. Aldri før er det registrert flere lesere av barne- og ungdomsbøker som i 2012. En av fire elever svarte at de leser fordi de vil, mens 40% leser fordi de må gjøre det i skolesammenheng.

Jeg synes det er overraskende at 25% leser bøker på en gjennomsnittsdag, men resten av faktaene er så overraskende, som at kvinner leser mer enn menn og at skjønnlitteratur er det mest populære blant leserne. Men hva kan være forklaringen bak disse tallene?

Noen av grunnene til at jenter og kvinner leser mest kan være at guttene ikke har like stort utvalg av bøker som det jentene har, og de fleste bøkene er det en jente til hovedperson. Når det er en jente til hovedperson, mener kanskje gutter at det er jentebøker. Gutter foretrekker bøker med gutter som hovedperson, mens jenter leser "alt". At skjønnlitteratur er det mest populært blant bokleserne, synes jeg heller ikke er så overraskende. Skjønnlitteratur er både underholdende og spennende og mange liker å drømme seg litt bort til en annen verden...

Jeg liker veldig godt å lese på fritiden og har lest mange forskjellige bøker. Jeg kan anbefale en bok jeg leste for noen uker siden. Den heter loverboys. Jeg likte denne boken veldig godt! Det var umulig å legge den fra seg. Den var både spennende og lærerik, men også veldig trist. Boken handlet om to unge jenter som "lokket" inn i prostitusjon av en kjekk "loverboy". Dette er basert på ekte hendelser og ved å lese denne boken kan man lære mye. På slutten av boken stod det også fakta om hvordan "loverboys" går fram når de skal lokke med seg de unge jentene ut i prostitusjon. Boken passer nok best fra alderen 15 og oppover.



tirsdag 12. mars 2013

Jeppe på bjerget - et opplysningsdrama


Hei!

Jeg har laget en presentasjon som handler om Jeppe på bjerget! Dette er en komedie som ble skrevet av Ludvig Holberg under opplysningstiden.

Du kan se den her:  



mandag 28. januar 2013

"Den profesjonelle elev"


Hei igjen!

For en liten stund siden fikk vi en oppgave fra læreren vår.
                                   
25. oktober i fjor ble det publisert en kronikk i Aftenposten med tittelen "den profesjonelle elev" som er skrevet av lederen av elevorganisasjonen, Axel Fjeldavli. Oppgaven var å oppsummere hovedinnholdet og å ta stilling til et tema som jeg fant spesielt interessant i denne. Du kan lese kronikken her.

Kronikken handler om hvordan skolen og undervisningen kan bli bedre. I hovedsak handler den om at elevene selv må ta mer ansvar for sin egen læring. Det er ikke noe nytt med ordtaket "å ta ansvar for egen læring", det er noe vi får høre stadig vekk. I denne kronikken er det snakk om "den profesjonelle eleven". Hva vil det si?

Det er ofte snakk om å være profesjonell i noe, for eksempel i yrket sitt. Men har vi hørt om en profesjonell elev før? Men hva vil det si at en elev er profesjonell? Først og fremst, hva vil det si å være profesjonell? Som det blir sagt i kronikken og som jeg er enig med, handler ikke å være profesjonell om å tjene penger eller ikke. Å være profesjonell handler om å ta jobben sin på alvor og være ekspert på det man holder på med. Jeg ser derfor at det er fullt mulig å være en profesjonell elev!

Skole og undervisning er et veldig viktig tema i samfunnet og en viktig del av den politiske debatten. Vi sier at vi ønsker bedre skoler og legger da mye vekt på at skolen skal ha gode lærere. Dette er jo helt klart viktig! Men Axel Fjeldavli mener at å bare satse på gode lærere blir et for lett svar, gode elever er minst like viktig for at skolen skal bli bedre.

Jeg synes dette var ganske interessant. Jeg er helt enig med hva Axel Fjeldavli har skrevet i kronikken. Det er klart at elevene selv har en viktig rolle for at skolen skal bli bedre. Elevene må være villige til å lære, jobbe og stå på. Som Axel skrev i kronikken: "Læringen skjer i elevenes hode, og hvis ikke elevene gjør undervisningen i klasserommet til sin egen, skjer det heller ingen læring." Elevene må følge med på skolen. De må bruke tiden på skolen nyttig i stedet for og bare sitte der som passive tilskuere.

Som sagt, det er fullt mulig å få profesjonelle elever! Men da må både lærere OG elevene selv ta ansvar.

lørdag 3. november 2012

Det er rikdom i et par sterke armer

Hva vil det egentlig si å være sterk? Vi har det i oss, vi ønsker å overleve. Denne urkraften er medfødt. I tidligere tider var fysisk styrke helt nødvendig for å overleve. Jegerne, fiskerne, eventyrere og andre ble utfordret av naturkrefter og det var en kamp på liv og død. Da var det jo helt klart en fordel å ha styrke i armene, eller som vi også sier: ha stål i bein og armer. Denne hyllesten finner vi i nasjonalsangen vår. Trenger vi disse sterke armene også i dag? Og er det bare fysisk styrke vi trenger?

I dag ser jeg sterke armer i all hovedsak dominere bilder i fitnessmagasiner, der den viktigste oppgaven er å løfte de tyngste vektene og å se muskuløs ut. Vi finner overskrifter som “ test styrken din - har du gummiarmer eller passer styrken din?  I dag bygger man seg rikdom gjennom spektakulære show og man kan vinne heder og berømmelse gjennom organiserte, sportslige konkurranser. Idrettsutøvere kan tjene millioner av kroner og bli rik på grunn av sin styrke.

Vi trenger armene våre og av og til hadde det vært greit å ha en ekstra arm. Spesielt i travle tider. Å bruke armene sine er viktig, for eksempel når en er på jobb. Ved å ha et arbeid får man lønn og dermed økonomisk trygghet og man får også blant annet tilhørighetsfølelse og mestringsfølelse av å ha et arbeid. Dette kan vel også være rikdom? Eller hva vil det egentlig si å være rik?

Jeg tør å påstå at det er flere som vil tenke på penger og materielle goder. Men er det bare dette? Kan rikdom være noe annet også? Kanskje er rikdom ikke noe vi får eller har, men det er noe vi gjør? Mennesker som «knapt eier nålen i veggen» kan føle seg rike. Jeg tenker at det går vel an å være rik på kjærlighet, omsorg og medfølelse. De som er rike kan vel gi en hjelpende hånd, for de har vel mye å gi?… 

I sommer arbeidet jeg fire uker på et sykehjem. Der erfarte jeg at man trengte styrke i armene, for de eldre trengte mye hjelp. Blant annet når de skulle komme seg opp og ned fra sengen, når de skulle på toalettet, og de trengte noen å støtte seg til når de skulle gå. Men foruten å være fysisk sterk, så var det også viktig å gi de eldre omsorg, klappe dem på kinnet og holde dem i hånden. Det var en omsorgsituasjon der det å bære dem fram på både den ene og den andre måten, var en viktig del av jobben.
Ikke bare var det viktig å være sterk for de eldre sin skyld, men også for en selv. Jeg måtte være sterk og selvstendig og være ganske så robust. De eldre kunne bli veldig sinte og si mye rart, det måtte jeg tåle.

Disse eldre på sykehjemmet er av og til hjelpeløse akkurat som barn kan være. Apropos barn, så trenger også de en sterk hånd å holde i. Hender som kan løfte barnet når det faller og bære når barna blir trette i beina. Hender som holder tak og ikke glipper gjennom hele livet. En hånd som er kjærlig og tillitsfull og samtidig kan føre barna på rett vei. Det er det dessverre ikke alle som har, tenk på barn som ikke har foreldre eller har foreldre som ikke bryr seg. Hva med dem? Finnes det noen overordnet sterke hender? Da er man jo avhengig av at landet har et velfungerende velferdssystem. Her i Norge har vi barnevernet.

Jeg tenker at man er sterk når man klarer å hjelpe andre, løfte dem opp, støtte dem, osv. Folk kan stole på deg og holde deg i hånden. Dette kan vel også gi en form for rikdom? Selv om det ikke er penger du får, gir det deg noe annet.

Jeg synes denne strofen av sangen "reis meg opp" sier mye:

Så reis meg opp og bær meg over havet
Reis meg opp og sett min fot på fjell
Jeg er sterk på dine sterke skuldre
I kraft av deg er jeg mere enn meg selv 

Kanskje dette diktet også forteller at man er sterkere når man står sammen? Og kanskje at vi skal tenke mer på andre og på felleskapet enn på oss selv?
Test styrken din, hva kan du løfte; er det bare vekter, eller kan du løfte mennesker?

Kildehenvisning:

Sangkirken, 17. august 2010. Tekst på Reis Meg Opp. Hentet 16. oktober 2010 fra http://sangikirken.blogg.no/1282077316_tekst_p_reis_meg_opp.html


tirsdag 30. oktober 2012

Hvorfor så populært med blogg?

Hei, hei ! :)

I dag gav norsklæreren vår oss i oppgave å skrive om sjangeren "blogg". Denne sjangeren har jo i løpet av de siste årene blitt utrolig populær! Det er veldig mange som blogger og det blir skrevet om mye forskjellig.. -alt fra det hverdagslige, til meninger og ytringer, reiser og opplevelser, trening, fjelltopper de har besteget, mat og kokkelering, til mer fagrelaterte emner. Og så er det jo også noen som skriver om mote, kosmetikk og gir stylingtips.

Men hvorfor har denne sjangeren blitt så populær?
For det første er det en enkel måte å nå ut til mange mennesker på. Du kan bekjentgjøre dine synspunkter og du kan skrive rett fra lerv'ra. Bloggene er også veldig lett tilgjengelig siden de ligger på nettet og innleggende er vel også ganske lette å lese.

Jeg tenker også at en annen grunn er at bloggene er så personlige. Folk har en tendens til å like å følge med på slikt. Du får jo gjerne et innsyn i andre sine liv og det kan være spennende og interessant å se hva andre opplever. Det er også for eksempel mange kjendiser som blogger, og det er jo ganske gøy å følge med på hva de driver med om dagen!

Det er også ofte tatt med bilder til innleggende og det er da vel alltid spennende å se litt bilder? Bilder gjør bloggen både livlig og gjør også gjerne leserne mer nysgjerrig.

Jeg er definitivt nybegynner når det kommer til å blogging, både å skrive blogg og å lese blogg. Jeg har sett litt gjennom "topplisten" hvor en finner de mest populære bloggene i Norge akkurat nå. Jeg har sett litt på Voe sin blogg som hadde tiende plass på topplisten og jeg likte bloggen hennes veldig godt! Hun skrev om mye spennende og har vært med på mye, og hun har også veldig mange fine bilder!

Hvis jeg selv skulle skrevet en blogg ville jeg nok skrevet om tja.. mye forskjellig egentlig! Spesielt hva jeg er med på når det kommer til fritiden min. På fritiden min liker jeg å danse og jeg spiller både fiolin og piano, og går i orkester med veldig mange greie jenter! Hehe, jeg har det egentlig litt travelt siden jeg går på så mye..Men det er jo utrolig gøy :)

For to helger tilbake spilte orkesteret mitt sammen med Alexander Rybak! Det var virkelig en opplevelse som jeg ikke kommer til å glemme. Det var utrolig gøy og lærerikt og Alexander er super snill og morsom, og utrolig flink både til å synge og spille!

Bilde: privat samling

Her er et bilde fra konserten orkesteret mitt hadde med Alexander Rybak, søndag 21.10.12.
Jeg sitter på den andre raden for første fiolinistene :)